Å fortsette når det blir vanskelig
De siste månedene har jeg opplevd mye motgang, og gått langt ned i kjelleren. Jeg var på bunnen. Ingen energi, ingen penger og ingen retning på veien videre. Det var min virkelighet. Her vil jeg dele om veien tilbake igjen.
Det var fristende å gi opp. Sette alt på vent og ikke gjøre en dritt før jeg kom meg ovenpå igjen. Men jeg visste at det ikke ville fungere for meg. Det ville ødelagt meg helt.
Det høres kanskje rart ut, men jeg trengte det. Det var som om alt i livet mitt ventet på at bunnen skulle komme igjen, sånn at jeg kunne tryne på nytt. Slik at jeg kunne skape en reaksjon, og gjøre noe annerledes.
For måten jeg holdt på, funket ikke lenger.
Jeg jobbet hardt, prosjektene mine feilet og jeg tok for mye risiko. Jeg lovet masse, men klarte ikke holde det. Det gikk utover samboen min, familien og andre jeg var glad i.
Det var som å holde fast i en båt på havet full av hull, uten evne til å øse ut vannet fort nok. Ikke en spesielt god strategi. Før eller siden måtte jeg drukne. Slik så det ut, nesten helt utbrent:
Jeg fikk en oppvekker som smalt i mellomgulvet. Jeg klarte ikke skaffe penger til familien. Kunne ikke bidra med mat. Samboeren min utfordret meg til å gjøre noe annerledes, og jeg ble forbannet og skrek til henne. Ikke et veldig stolt øyeblikk.
Jeg har hatt drømmejobb i 8 år, og ikke gjort annet enn formidling og coaching dag ut og dag inn. Hva f.. skal jeg gjøre uten det?!
Min trygghet er å ta masse action på det jeg vet jeg kan. Gjøre masse. Da holder jeg meg opptatt, og jeg slipper å kjenne på ubehaget av at ting ikke ordner seg med en gang. Jeg får følelsen av at ting skjer, selv om det ikke skjedde nok for at ting skulle gå rundt. Det nummet den voksende følelsen av at det aldri kom til å gå.
Jeg hadde en bolig i Larvik (jeg bor i Bergen) som hadde stått tom i over et halvt år etter at leietakerne flyttet ut og jeg håpet på salg og ikke fikk inn nye. Over 20.000 i minus hver eneste måned. Det føltes håpløst og jævlig. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og det gjorde meg livredd.
Men heldigvis ble smerten sterk nok. Smerte kan være en fantastisk drivkraft i livet, om du lar den være det. Jeg hadde ikke mer igjen. Det var ingen annen utvei. Jeg måtte handle, og det raskt!
Smerten fikk meg tilslutt til å innse at jo, det har gått åt skogen nå. Jeg er en sint, frustrert og bitter mann som ikke klarer å håndtere livet på en god måte. Det revnet meg innvendig av å reagere og føle som jeg gjorde de siste dagene - før jeg måtte ta tak.
Å fortsette når ting blir vanskelig
Jeg kastet meg rundt, søkte på jobber som lager, butikk og omsorgsbolig - og fikk avslag på alle sammen. Det var jeg ikke forberedt på. Det var dårlig med tid, og den begynte å renne ut. Før noe helt sykt skjedde.
Jeg ringte til venner og spurte om hjelp, og jeg fikk noen kontakter jeg kunne ringe for jobb. Det førte til to jobbintervjuer på 2 dager, som både var butikk og omsorgsbolig. Jeg trengte bare å kontakte de direkte og bruke kontaktene jeg hadde. Det ga meg nye strategier som funket som bare det. Jeg fikk begge jobbene, og en ny hverdag satte fart.
Etterpå delte jeg åpent om situasjonen min på sosiale medier, og valgte å være ærlig om skammen og hva jeg opplevde. Selv om det var skummelt. Videoen nådde mange, og jeg fikk haugevis av meldinger. Her kan du se den om du vil. Dagen etter var innboksen full og folk åpnet seg opp og vanskelige ting de kjente på. Det var en sterk opplevelse.
Jeg valgte å fortsette. Jeg valgte å være åpen. Jeg valgte å snakke om det. Og det ga meg ny styrke i situasjonen. For bare et par uker tidligere så alt mørkt ut. Men jeg var åpen for hjelp og nye valg. Se etter nye muligheter. Det var som å være en sprettert. Jeg ble dratt tilbake, men poff - så fikk jeg full fart fremover igjen.
Boligen ble solgt (USETT!) etter mange måneder på markedet og nesten ingen visninger. De nye jobbene gjorde det mulig å få mat på bordet. Jeg ringte et tosifret antall mennesker og bedrifter som jeg skyldte penger og forhandlet frem nye betalingsplaner. Fikk fantastisk hjelp fra en dame i banken som hjalp meg.
Det var mye å ta innover meg på en gang. Jeg ble nesten utbrent. Bildet i hengekøya var etter to uker i butikkjobben. Den krevde mye av meg. Heldigvis går det bedre nå.
Jeg har vært heldig å reise rundt med foredrag de siste årene. Nå er ting annerledes. Foto: Bendik Mansika
Dette hjalp meg gjennom det vanskelige
Jeg har hatt gode mennesker rundt meg. Over lang tid har jeg bygd sterke relasjoner med Tim Rudi, min beste venn, og Myrna som er min kjære samboer. De har jeg aktivt snakket med hele veien, selv om jeg ikke har hatt lyst til å dele hvor ille det har vært for meg noen ganger.
Gode relasjoner er den beste investeringen jeg har gjort med min tid og energi i livet mitt - det er ingenting som er mer kraftfullt enn det. Det gjør seg ikke selv heller. Jeg må være villig til å sette av tiden og øve meg på å være modig.
Det har ikke vært enkelt, og mange ganger har jeg holdt tilbake og holdt ting for meg selv. Før jeg har innsett hvor enkelt jeg kan gå meg vill i egne tanker og følelser. Jeg trenger andre mennesker, og jeg er ikke redd for å innrømme det lenger.
Videre har jeg jobbet beinhardt med fokus. Disse spørsmålene har jeg brukt aktivt hver eneste dag de siste 3 månedene, og de har hjulpet meg med å fokusere på de rette tingene:
Hva kan hjelpe meg i dag?
Hva er egentlig viktig?
Hva kan fint vente til senere?
Dette har hjulpet meg å bruke energien på det som betyr noe. Det har ledet meg inn på de ubehagelige samtalene, og gjort at jeg har tatt tak i ting, i stedet for å unngå dem. Jeg kjenner ikke lenger på skam for å ringe noen og justere en betalingsplan eller si at jeg ikke strekker til. Over tid har jeg blitt mer fri. Mindre skamfull. Mer glad. Og endelig har energien begynt å komme tilbake for fullt.
Ikke fordi jeg har ventet på at "alt kommer til å ordne seg". Men fordi jeg har tatt en aktiv rolle med ansvar, fokus og modige valg. Det har gitt meg mer styrke, og tro på det jeg gjør også.
Fokus kan styres - selv når det stormer som verst.
På den andre siden ser jeg det også tydelig og klart. Dette har hjulpet meg på så mange plan. Jeg har tatt tak i økonomien min, følt på følelsene mine, bedt om hjelp og gått gjennom en massiv endringsprosess. Det er jo ting jeg formidler som viktig for andre, men nå har jeg fersk erfaring med å smake min egen medisin.
Og jeg er mer motivert enn noengang til å dele mer av denne kraften, for den dro meg opp fra bunnen igjen.
Fremover kommer jeg til å dele mer om denne reisen, og samboeren min har også sagt ja til å bli med på podcasten min for å snakke om hvordan ting har vært. Det vet jeg kommer til å bli en spennende episode, for det har ikke vært enkelt å stå sammen i parforholdet i krevende situasjoner. Men vi har klart det, og jobber fortsatt med det. Jeg vil dele mer av det som faktisk er hverdagen og realiteten som skjer, ikke male et glansbilde av alt som går bra.
Siste refleksjoner
Ting er ikke svart eller hvitt. Det er både og. Jeg har fortsatt å dele, men jeg gjør det ikke fordi jeg MÅ. Jeg gjør det fordi jeg vil. Fordi jeg føler at disse verktøyene og historiene er verdt å dele. Med de andre jobbene er jeg ikke lenger hundre prosent avhengig av å dele dette som en jobb. Det gir meg mer kreativ kraft.
Sannheten er at det også har vært høydepunkter. I sommer ble jeg intervjuet av VG om fokus i møte med sosiale settinger, og det ble senere publisert på Aftonbladet i Sverige. Jeg har holdt foredrag der jeg vokste opp (i Ørje), og jeg har solgt 70 bøker av Unføkk ditt fokus. Ting har skjedd, hvis jeg legger merke til det også.
Det gjør meg stolt av å se tilbake og faktisk legge merke til det. Men jeg ser det ikke før jeg trener på å se det i kameralinsen min. Det samme vil skje deg om du ser din fremgang og vekst.
For er det én ting som er sikkert, så er det dette.
Selv om du ikke er stolt av noe du har gjort, så har du alle muligheter til å reise deg igjen. Og bli stolt av måten du håndterer det på.
Når motgang gjør deg sterkere - hvorfor prøve å unngå den til enhver pris?
Jeg skal i alle fall fortsette å ønske den velkommen.
