Det var første gang jeg skulle barbere vekk alt håret på hodet. Vikene hadde blitt for dype, og håret så ikke ut.
En venn av meg spurte om jeg var klar, og jeg tok mine første skritt mot badet. Å gi slipp på håret som hadde vært en del av livet mitt i 26 år høres ikke dramatisk ut, men for meg var det ganske sårbart denne første gangen.
På dette tidspunktet hadde jeg en kjæreste som satt i stuen og ventet på at vi skulle bli ferdige. Jeg klarte nesten ikke se når barbermaskinen startet, og hårene begynte å falle ned.
“Sånn, da kan du se!”
Shit. Det er borte. Jeg er ikke lenger Marius med hår, men en flintskallet mann. Dette er hvordan hodet mitt skal se ut resten av livet. Pulsen økte. En overraskende tanke slo meg før jeg fikk se meg selv for første gang. “Hva kommer kjæresten min til å synes om hodet mitt?”
Da jeg oppdaget hvor mye andres meninger betydde for meg
Denne hendelsen gjorde ikke inntrykk på meg fordi jeg ble kvitt håret. Den gjorde inntrykk fordi jeg instinktivt flyttet fokus over på hva andre ville tenke om meg. Jeg visste det ikke da, men det var et tegn på at jeg la mye av min oppfattelse av meg selv i hva andre tenkte og mente. Ikke hva jeg selv tenkte.
Jeg ble litt trist. For er det viktigste hva andre tenker om meg? Eller er det viktigste hva jeg selv tenker - som tross alt skal leve med det resten av livet?
Når jeg reflekterte over det i etterkant, skjønte jeg at det lå en jobb foran meg. Hvordan kommer jeg til punktet hvor min egen mening får bety like mye, uavhengig av hva andre tenker?
Å kunne stå i sin egen kraft og ha sine egne meninger, er ikke naturlig for oss. Vi ble oppdratt til å legge mye vekt på hva andre tenkte, og biologisk sett var det viktig at andre kunne godta oss for å bevare plassen vår i flokken, så vi kunne overleve.
Det å kunne ha en formening om hva andre tenker er nyttig til en viss grad, men om det er ikke-eksisterende hva du selv mener, mister du selv kraften din. Du mister deg selv.
Slik påvirker behovet for bekreftelse selvfølelsen din
Det håret mitt viste meg, var lav selvfølelse. Når du søker etter ytre bekreftelse før du selv gjør opp en mening, har du en tynt grunnlag for hvordan ting påvirker deg. Det gjør at situasjoner som dette kan få frem mye frykt og tvil, fordi det andre mener er det viktigste. Det er ikke oppskriften på å kjenne trygghet i seg selv, snarere det motsatte.
Du får betingelser for tryggheten du kjenner på. Slik som;
Jeg kan godta meg selv - så lenge andre også gjør det.
Jeg kan være fornøyd - så lenge andre også er fornøyd.
Jeg kan ha en mening - så lenge andre også har meningen.
Jeg kan prøve på det - så lenge andre også prøver.
Du kan føle deg trygg i 3 sekunder, før tviler kicker inn og du lurer på hva andre mener. Men se nå for deg at de ytre bekreftelsene ikke var like viktig. Hvordan ville du følt deg da?
Hvis jeg går tilbake til hårtapet mitt ville situasjonen sett annerledes ut. Jeg ville ikke kjent på en indre usikkerhet rundt hva vennene mine og kjæresten mente om meg. Fordi jeg ville visst at inni meg er det min egen opplevelse som er viktig. Det er jeg som skal leve med det.
Hvis du ikke syns det er noe fint, så går det helt fint for meg. Da trenger jeg ikke at du skal like meg, for at jeg selv kan føle meg vel. Ja, du kan tilogmed synes at det er stygt, og jeg finner ro med det også. For du skal ikke flytte rundt på den hårløse skallen resten av livet ditt, og det går helt fint.
Det er lov å mene akkurat hva du vil, fordi jeg vet at inni meg er min opplevelse den viktigste.
Jeg kan bli misfornøyd og ikke like det jeg ser. Uansett står jeg ovenfor en situasjon hvor jeg skal leve med det resten av livet. Fra dette stedet kan jeg starte å akseptere meg selv som jeg er, ikke som jeg vil at andre ønsker at jeg skal være. Det er en fantastisk mulighet til å nettopp bygge opp selvfølelsen min, innenfra og ut. Ikke ved at det som skjer på utsiden bestemmer hva jeg kjenner på innsiden.
Hvordan bli trygg på deg selv, uavhengig av andres meninger
Det er et sitat som heter at en båt ikke synker på grunn av vannet på utsiden. Den synker kun av vannet som slipper til på innsiden. Å ha et sterkt ønske om å bli likt, er som å ha hull i båten. Du lar andres meninger få slippe inn gjennom hullene i båten din.
Det er ikke bærekraftig, og du ønsker ikke bruke livet ditt på å øse ut usikkerhet. Det viktige er å bygge en sterk kjerne, som tåler at ting skjer på utsiden.
Og det starter med å stille deg nettopp disse spørsmålene om hva du selv mener;
Hva mener jeg, uavhengig av andres meninger?
Hva syns egentlig jeg om dette som skjer?
Ved å la deg selv bære en viktig del av hva du mener og ønsker selv, vil det gjøre at du sier til deg selv at du er viktig. Din mening betyr noe. Fordi jeg aktivt søker den og spør meg selv, ikke bare alle andre.
Grunnen til at det er viktig å stoppe opp, er at det aldri vært lettere å lytte til andres meninger. Vi blir bombardert med all slags ekspertråd, forskning og kunstig intelligens som lager svar for oss, og vi sluker det som svamper. Det er enkelt, og vi slipper å tenke.
Hvordan skal du forme din egen mening om du ikke spør deg selv? Det enkleste er å la være. Det kan være ukomfortabelt å spørre deg selv, nettopp fordi det kan være nytt og uvant.
“Ja, hva mener jeg? Jeg vetta f.. Kan jo bare spørre andre!”
Igjen lar du utsiden få bestemme svarene. Uten å vite om du har kommet nærmere det som gir mening for deg.
Jeg har gått i denne fellen selv flere ganger.
Jeg skrev et helt kapittel om dette i boken min om hvordan jeg sto på kjøkkenet og ikke ante hva jeg skulle spise, fordi jeg hadde lyttet til for mange råd. Med et egg i hånden følte jeg på håpløshet, og skjønte at det hadde gått altfor langt. Når du ukritisk leter utover ved første anledning, vil du ikke bygge din indre kjerne på hva som er rett. Det er dette som gjør deg usikker.
Og ja, jeg er ikke stolt av det, men for en stund tilbake slettet jeg loggene jeg hadde spurt AI om de siste 2 årene, og det var altfor mange. Noen ting er fordelaktig å spørre om, men ikke ting som har med kreative prosesser og det å tenke selv. Da får jeg ikke utfordret hjernen eller hentet egne perspektiv. Da vil jeg igjen lene meg på noe utenfor meg selv (ironisk nok kunstig intelligens), og hvor trygg blir jeg på egne valg, ferdigheter og vurderinger av dette?
Det er også ganske frustrerende å ha noen som er enig med deg hele tiden og bygger på det du sier som genialt (jepp, det er veldig kunstig). Jeg fikk igjen en a-ha opplevelse på at jeg nesten uten å legge merke til det hadde latt meg bli påvirket av hvor enkelt det er å spørre noen andre. Noen som tilsynelatende har bedre svar enn deg. Men er det sant?
Nå har jeg gått tilbake til å spørre meg selv først. Jeg bruker verktøyet kun hvis det er ytterst nødvendig, og gjør jeg noe kreativt setter jeg meg ned med dypt fokus på egenhånd før jeg slipper til andre. Dette bygger opp min egen evne til å forstå hva jeg selv kan produsere av tanker og egne perspektiv.
Det blir som Trond-Viggo Torgersens sang om å “tenke sjæl”. Igjen er denne sangen superrelevant. Vi lever i en tid hvor vi aktivt må stoppe opp og bli nysgjerrig på hva vi egentlig driver med. Det er aldri sunt å la andre få mene og bestemme hva som er rett og galt for deg i lengden. Før eller siden vil det gi hull i båten, og igjen blir du usikker. Selv om det føles velment og rett ut for deg.
Det som er bra med dette, er at du kan starte allerede nå. Å spørre deg selv. Kommer det ikke noen svar, så er det den viktigste indikasjonen på at du gjør noe rett. Du bruker din egen intelligens, og du bygger opp tryggheten i dine egne svar. Det vil føre til at du forstår deg selv bedre, innser hva som er viktig og hvordan du noen ganger tenker annerledes eller har en annen mening.
Det gjør at du kan møte usikkerhet. Masse input fra andre. Men du kan smile. For du sitter rolig i båten, og vet inni deg hva som er rett for deg.
Det er en magisk følelse vi alle har evnen til å kjenne på, sånn at du kan ta bedre valg for oss selv. Innse at også du har en mening og egne tanker. Det betyr ikke at du alltid får rett, men du er nysgjerrrig på det som gjør deg trygg.
Dine egne meninger.
Bygg selvfølelse innenfra - ikke gjennom andres bekreftelse
Når jeg veileder andre mot mer trygghet, hører jeg det tydelig og klart når usikkerheten hindrer egne valg. Egentlig har de et svar som har kommet på egenhånd, men så har noen andres mening kommet opp. Enten noen i nære relasjoner, eller noen de ser opp til. Med andres input uten egen refleksjon, blir du usikker.
Det jeg spør om da, er hva er det DU mener? Hvis DU skulle velge, uavhengig av andre? Så får vi plutselig en helt ny samtale med en annen energi. Smilet kommer ofte. Det kan kile litt i magen av glede og nysgjerrighet. Etter litt tid kommer svaret:
“Hvis jeg skulle valgt, hadde jeg jo..”
YES! Der er vi på rett sti igjen. Det er faktisk ikke superkomplisert eller vanskelig. Det handler om å huske å spørre deg selv, før andres meninger sluker gnisten din helt.
Så neste gang du tenker på hva andre mener - stopp opp. Hva mener egentlig du? Svaret gjør deg trygg på deg selv, og valgene dine. Steg for steg.
Plutselig navigerer du mot det som føles rett for deg. Det er en fantastisk reise. Både med og uten hår.
Hva mener DU? :)