Hvordan føle seg god nok - uten å måtte prestere mer

Hvorfor er det så vanskelig å føle seg god nok?

Det spørsmålet har jeg kjempet med i årevis, helt til jeg fant ut hvordan jeg kunne unføkke det. Hvis du stadig føler at du må prestere mer, være flinkere eller gjøre mer for å føle deg verdifull, kan problemet ligge dypere enn selve prestasjonene.

Roten til hvorfor du ikke føler deg god nok

Det første vi må starte med er roten til problemet. Det som styrer alt du tenker, ser og forstår om verden rundt deg, er overbevisningene dine. På samme måte som roten i et tre former hvordan treet står, former overbevisningene dine hvordan du står i deg selv og hva du legger merke til i ditt liv.

Hjernen lager historier om hva du tror på for at du skal navigere i verden, og elsker å plassere ting på en måte som gir mening. Når hjernen finner ro med at “sånn er det” eller “sånn er det ikke”, slipper du å bruke energi på å tolke og analysere hva det er. Da skiller hjernen ut dopamin, sier takk og kan konsentrere seg om andre ting.

Problemet er at hjernen ikke forstår forskjellen mellom en god og en dårlig overbevisning. Den kan lage de mest fascinerende historier om alt mulig rart. Om vi ikke blir nysgjerrig hva hva disse historiene er, vil de underbevisst styre oss i måten vi lever på. Overbevisningen om å være god nok, sitter dypere enn de fleste tror.

Du kan heller ikke bare tenke positivt, så ordner alt seg. Faktisk er “tenk positivt” ofte en god måte å unngå å møte det som hindrer deg fra å føle deg god nok til å begynne med. At du ikke føler deg god nok er ikke positivt, og bør tas på alvor for å kunne fri deg fra det. Du har lyst til å føle deg verdifull og elsket, akkurat som alle mennesker innerst inne vil. Så hvordan går du frem?

Når prestasjoner blir koblet til verdi

Det er ikke rart mange sliter med å føle seg nok. I flere årtier har vi fått høre at vi er flinke når vi gjør noe bra, og får korrigering når vi ikke hører etter eller lager for mye lyd. I barndomsårene former vi de første overbevisningene, og de setter seg dypt. Hjernen er ekstremt formbar de første leveårene, og oppdragelse og tilbakemeldinger har mye å si for hvordan du ser deg selv og verden du lever i.

Får du høre at du er flink ofte, vil du koble det med å være flink til å være verdifull og føle deg elsket. Hvis du gjør en feil eller sier noe dumt, får du ofte en negativ opplevelse. Ergo, du vil være flink og ikke gjøre noe dumt som en baseline. Fordi disse tilbakemeldingene fikk deg til å tro at dette er måten du kjenner deg verdifull på. Men hva er utfordringen med dette? Du havner raskt i et mønster hvor du føler du må være flink for å gjøre ting “riktig” og være nok.

Det er komfortabelt når du gjør noe bra eller oppfører deg fint, men samtidig gjør det også at det å feile føles som noe ekstremt ubehagelig eller farlig. Blir jeg akseptert når jeg gjør en feil? Vil du fortsatt være med meg hvis jeg ikke oppfører meg? Hvis du har lagret en opplevelse av at det ikke var greit å få dårlige karakterer, lage for mye lyd eller si noe dumt, kan disse situasjonene fremkalle masse frykt og stress.

“Jeg må prestere for å være god nok”

En dame jeg coachet hadde en stor frykt for å holde en presentasjon, og når vi gravde litt dypere, viste det seg at det lå en overbevisning i bunnen fra hun var liten. Hun hadde kommet hjem fra skolen med en 5’er på en prøve, og ble møtt med skuffelse fra en forelder som syns det var dumt hun ikke fikk en 6’er. Historien hun lagde etter denne hendelsen, var: For å være god nok i sine foreldres øyne, måtte hun ha toppkarakter. Ellers ville hun skuffe dem og ikke leve opp til det som ble forventet.

Det som ikke er perfekt, er ikke godt nok. Dette er en enormt krevende måte å leve livet sitt på, og det er oppskriften på høye skuldre og altfor mye alvor og stress over tid.

Jeg bar også med meg en overbevisning fra tidlig om å være flink. Når jeg spilte fotball, visste folk i omgivelsene at ballen skulle i mål, og jeg fikk ofte det spørsmålet i møte med andre. “Scorte du mål, Marius?”. Det var gøy å fortelle om de gangene jeg klarte å score, men hvis ikke skammet jeg meg. Da fortalte jeg meg selv at jeg ikke var god nok, fordi jeg ikke var flink. Derfor la jeg verdien min i hvor flink jeg var, og det fratok meg masse glede over fotballen. Det ga meg dårlig selvtillit i perioder med motgang, og det tok ikke lang tid før jeg gikk i kjelleren når jeg gjorde feil.

Det å lage en historie om at du må være flink for å være verdifull, er som å henge deg fast i kvistene på treet. Noen ganger er du heldig, kvisten holder og du er fornøyd, andre ganger detter du rett i dass. og føler deg mislykket. Så hvordan endrer du disse overbevisningene så de ikke lenger hindrer deg?

Hvordan endre en overbevisning

Først må du oppdage hvilken historie du faktisk går rundt og tror på. Det beste du kan gjøre, er å møte ting med nysgjerrighet. De mest vanlige setningene du kan bruke er “Jeg er…” eller “Jeg er ikke…”. Det er bastante meninger du bærer med deg, som du har overbevist deg selv om er sant.

• “Jeg er… God nok når jeg er perfekt.”

• “Jeg er… bare verdt noe hvis jeg gjør masse for andre.”

• “Jeg er… smart fordi jeg fikk alt rett.”

• “Jeg er ikke… Verdt å elske hvis jeg ikke gjør alle glad.”

• “Jeg er ikke… smart nok fordi jeg tok feil.”

• “Jeg er ikke… flink nok til å uttale meg om dette tema.”

Kanskje du kjenner igjen noen av disse? Grunnen til at nysgjerrighet er nøkkelen, er fordi du skal endre mønster og historie. Det kan du ikke gjøre om du fortsatt har låst hjernen din til at “sånn er det bare” og that’s it. Å bringe inn nysgjerrighet vil løsne på strukturen i historien, og først da er det mulig å gjøre endringer på den. Historiene i hjernen er ikke skrevet i stein, de kan endres og formes som en leirklump - ja, selv om du er voksen!

En av pionerene innenfor endring av overbevisning, er Byron Katie, som har utviklet en metode kalt “The Work”. Her er en smakebit av stegene hun bruker.

Øvelse: Finn historien du forteller deg selv

Start med å tenke på en situasjon hvor du ble sint, såret, frustrert eller skuffet over noe eller noen. Deretter tar du med deg tanken/historien om det som skjedde som dukker opp gjennom disse spørsmålene:

1. Hvilken situasjon trigget følelsen av at du ikke er god nok?

2. Hva fortalte du deg selv at situasjonen betydde?

3. Er tanken sann?

4. Kan du vite at den er 100 % sann?

5. Hvordan påvirker det deg å tro på den?

6. Hvordan ville situasjonen vært uten denne overbevisningen?

Gjennom å utforske overbevisningen du har, kan du skape avstand til den. Se på den som den er, ikke som det du absolutt tror på. Disse spørsmålene er gull for å øve på og finne flere overbevisninger du har, for å møte de med nysgjerrighet.

Kraften av en ny historie

En av overbevisningene jeg ikke var klar over at jeg hadde. var at jeg trodde jeg måtte tjene masse penger og være blant de beste i det jeg gjør for å være suksessfull. For meg så var det sant, fordi jeg i mange år leste om personlig utvikling og lyttet til mennesker som målte suksess i hvor mye de tjente og hvor mange de klarte å hjelpe til resultater. Derfor laget jeg koblingen med “Hvis jeg tjener masse penger og hjelper veldig mange SÅ er jeg suksessfull.”

Problemet med dette, er at jeg lager veldig lite rom for å føle meg verdifull i det hele tatt. Det må alltid være mer, hjelpe fler, mer penger, mer status - mer alt. Det påvirket meg på en måte som gjorde at jeg jobbet hardere og hardere, og ble mer og mer frustrert når ting ikke gikk veien. Jeg sammenlignet meg med andre, og følte jeg hang lenger og lenger bak. Jeg opplevde også lite glede ved det jeg gjorde, og når jeg fikk komplimenter og mennesker fortalte meg hvor mye jeg hadde hjulpet dem, gikk jeg videre til neste oppgave før jeg i det hele tatt fikk tatt det inn. For det skulle alltid være mer. Bedre. Neste. Best. Eller ingenting.

Når du aldri ser det gode og alltid søker forbedring, lager du også en historie uten at du er klar over det. At du alltid mangler noe. For det kan alltid bli bedre. Du kunne vært fornøyd og til og med kjent stolthet og selvtillit, men neida. Du mangler flere medaljer, sertifiseringer, tilbakemeldinger, scoringer, gode karakterer - you name it. Det er aldri nok og du føler alltid at du mangler noe for å komme dit.

Jeg får spenninger i kjeven og kjenner energien forsvinne ut av kroppen min når jeg går inn i hvordan det er å tro på denne tanken. Men heldigvis fikk jeg hjelp til å utfordre den, og redefinere suksess og hva det egentlig vil si. For dette var ingen absolutt sannhet. Hadde jeg spurt hundrevis av mennesker som fikk hjelpen min om jeg ikke var verdifull fordi jeg ikke klarte å hjelpe mange nok, ville de mest sannsynlig sagt seg uenig. “Hæ? Du hjalp jo meg?”. Jeg kunne aldri stått på en talestol foran millioner av mennesker og sagt at dette er sannheten. Hvorfor ikke? Fordi jeg laget en overbevisning som ikke var sann.

Ved å møte den med nysgjerrighet og spørre meg selv hvor mye hold det er i det jeg tenker, endres overbevisningen. Dette er magien i å løfte det frem med nysgjerrighet. Når jeg tenkte på hvem jeg var uten denne historien, følte jeg skuldrene lettet. Jeg så hvor mange som prøvde å vise meg takknemlighet. Jeg tok inn meldingene jeg fikk og kjente varmen over å få bidra i andre menneskers liv. Jeg så at arbeidet mitt allerede gjorde en forskjell, og at jeg ikke trengte å jage etter mer suksess for å føle meg nok.

Hvor mye glede har jeg fått etter det? Ganske mye! Å endre kjipe overbevisninger er vinn-vinn. Og jeg håper du blir nysgjerrig på de som ikke hjelper deg i dag. Samme kropp, samme hjerne, men med et annerledes fokus.

Hvilken del av deg selv har du i kameralinsen?

For en som har en logisk hjerne og vært avhengig av å ha gode grunner for å endre noe, trengte jeg forståelse, og jeg trengte litt overraskende å innse hvor dumt det var å ha overbevisningen jeg hadde. Det ga faktisk ingen mening at noen skulle være like kritisk mot meg selv, som det jeg var. Jeg var snill, satte andre først, hjalp alltid til om noen trengte det, og hadde mange grunner for å bli verdsatt. Ikke at det å bli verdsatt av andre er det viktige her (ekte frihet handler å verdsette seg selv uavhengig av andres meninger), men jeg baserte overbevisningen min på feil grunnlag. Det var null interesse for å se hele situasjonen, jeg så bare det negative.

Når du kun ser det negative over tid - hva skjer da? Jo, du tror det er hele bildet av sannheten. Du tror du er feilene dine og at du er ubrukelig. Å lage en historie om å ikke være god nok, gjør også at hjernen leter etter bekreftelser på dette, også kalt “confirmation bias”. Fordi du ikke ser deg selv som god nok, bekrefter alle feil dette, og det er tydelig for deg.

Jeg pleier å bruke metaforen med kameralinsen. Det du ser blir det du tror på. Når jeg slo en feilpasning på fotballbanen, var det tydelig og klart i linsen min. Scoringene og de målgivende pasningene? De var blurry. De var luft. Jeg la ikke merke til det, og det gjorde til at jeg ikke klarte å se det positive jeg gjorde, uansett hvor mange komplimenter jeg fikk.

“Wow, dritbra spilt i dag! Hat-trick og greier!”, kunne noen si til meg etter kamp, og jeg smilte, latet som ingenting og gikk videre. Hva jeg sa inni meg? “Så du ikke bomskuddet i 2. omgang? Jeg skulle scora! Det var ræva..”

Jeg kaller det en feilpasnings-mentalitet. Og det er ødeleggende for deg selv, men også for hva som faktisk er sant. Derfor trenger vi å trene på å flytte kameralinsen mot de gode tingene også, for å sikre at du har god informasjon. For det er aldri svart/hvitt. Bra eller ræva. Det er begge deler. Du kan tape en kamp, men fortsatt klart å gjøre noe du er stolt av. Du kan også vinne en kamp, og samtidig være skuffet over at du ikke gadd å prøve mer. Trener du kameralinsen, vil du finne ting som fungerte og hva du lærte, og det vil også påvirke historien om deg selv. Jeg vil påstå det er vanskelig å tvile på seg selv når du ser styrker, positive erfaringer og læring du har hatt gjennom livet.

Ser du nok av dine gode sider over tid, vil du etterhvert øke sjansene for å lage en ny historie som hjelper deg. Det blir rett og slett for dumt å tro på den gamle historien, og den mister sin kraft. Ikke noe hokus pokus, bare ren fokustrening. Uansett hvor negativ du er, kan du øve deg på å se annerledes i situasjoner.

Ironisk nok ønsker vi å kjenne selvtillit, men nekter å se det gode vi gjør. Vi ønsker å kjenne på god selvfølelse, men nekter å bli kjent med verdier og hvem vi er uten å prestere. Det er en kjedelig runddans med dårlig rytme.

Jeg digger dette sitatet fra forfatteren Wayne Dyer:

“When you change the way you look at things, the things you look at change.”

Du har evnen til å endre hva du ser. Over tid blir det klarere, og hjelper deg med å lage nye overbevisninger.

Du trenger ikke endre alt på én gang

Det å jobbe dypt med disse tingene, kan noen ganger være vanskelig på egenhånd. Jeg har selv benyttet meg av coacher, hypnoterapeut, pustearbeid og meditasjon for å tak i historiene jeg bar på. I tillegg har jeg sett hvor kraftfullt det har vært å hjelpe andre med det, for å hjelpe de med å se at de kan endre rotårsaken til utfordringene de har.

En viktig ingrediens er å være raus med deg selv, og ikke dømme deg selv. Lettere sagt enn gjort, men i øyeblikket du dømmer historien du bærer på eller følelsene du opplever knyttet til den, begynner du å kjempe med deg selv. Da er veien mye lengre.

Det er ikke gjort over natten, og noen overbevisninger tar tid. Noen kan endres raskt, men andre trenger en god dose trening, nysgjerrighet og raushet for å komme til bunns av. Det å kjenne på trygghet i møte med følelser og ubehagelige minner er noe som kan trenes opp, og noen ganger trenger vi en hjelpende hånd. Jeg ville derfor ikke anbefalt å gå inn i de vanskeligste overbevisningene og vondeste følelse alene, for det kan gjøre mer skade enn nytte.

Å starte jobben med noe som ikke er like intenst, kan være veldig spennende og nyttig for å begynne å frigjøre deg fra det som holder deg tilbake. Smør deg inn med tålmodighet, og møt det med et åpent sinn. Du aner ikke hvilke spennende historier du kan utforske når du øver på å møte dem.

Effekten av å gå til roten av ting

Det som er oppløftende derimot, er når du slipper tak i disse begrensende overbevisningene, vil du kjenne på en frihet på innsiden som “tenk positivt” ikke kan måle seg med. Jeg har blitt kvitt store mengder frykt, kjent på mer kjærlighet til meg selv og andre, i tillegg til å kjenne en glede over det jeg gjør i livet mitt akkurat nå. Jeg føler ikke at jeg må bevise noe eller overgå meg selv hele tiden for å være fornøyd eller føle meg elsket. Jeg er nok, og det er min overbevisning i dag. Før var jeg ofte fanget i fengsel, og det mest frustrerende var å tro at det ikke var mulig å gjøre noe med det.

Heldigvis kan vi unføkke fokus, bryte fri og danne nye mønstre. Hver eneste dag kan vi velge å møte ting med nysgjerrighet, eller bære det med oss videre uten å gjøre noe med det. Det er et valg vi kan bruke for å ta tak, eller la være.

Hva er en overbevisning du ønsker å jobbe med i dag? Vær nysgjerrig og se hva som skjer når du gjør den synlig og utfordrer den.

Går du til roten, så står du tryggere og vet med deg selv at ingenting kan hindre deg fra å være den du vil være. Og da står du stødig i livet - uansett hva som skjer.

Se for deg hvordan livet ditt hadde vært - om du så verdien din allerede nå? Jeg er sikker på at det hadde vært en mer oppløftende historie.